Fra slutten av juni og godt ut i juli er vi på tur med bil og sykler, målet et Pyreneene. Planen er å få med litt Tour de France, og prøve oss på legendariske Col de Tourmalet. Får vi det til, kommer vi til å skryte uhemmet.
Dette skrives på iPad og med et ganske enkelt program. Derfor blir det litt rotete (eller enda mer rotete enn resten av www.kagge.net). Men så er det ingen som tvinger leserne inn her...
Dette skrives på iPad og med et ganske enkelt program. Derfor blir det litt rotete (eller enda mer rotete enn resten av www.kagge.net). Men så er det ingen som tvinger leserne inn her...
Dag 1 22.juni
Etter en kjedelig tur med Kielerfergen ble den første feriedagen en ren transportetappe gjennom Nord-Tyskland. Stort sett regnet det hele dagen. Temperaturen var neppe særlig høyere enn hjemme. (10-15 grader). Vi kjørte over 500 Km uten særlig lyst på frisk luft. Målet var middelalderbyen Marburg et stykke nord for Frankfurt. Vi kom dit, men det var ikke rom til oss i herberget.
Dermed endte vi opp i Wetzlar, som skryter av å ha vært en av Goethes favorittbyer. Jeg kan ikke komme på at jeg har vært i en tysk by som ikke Goethe hadde høye tanker om. Dersom den store dikteren liker Domus-arkitektur og bensinstasjoner, er Wetzlar midt i blinken.
Men som bildet viser, de har noen pene gater.
Etter en kjedelig tur med Kielerfergen ble den første feriedagen en ren transportetappe gjennom Nord-Tyskland. Stort sett regnet det hele dagen. Temperaturen var neppe særlig høyere enn hjemme. (10-15 grader). Vi kjørte over 500 Km uten særlig lyst på frisk luft. Målet var middelalderbyen Marburg et stykke nord for Frankfurt. Vi kom dit, men det var ikke rom til oss i herberget.
Dermed endte vi opp i Wetzlar, som skryter av å ha vært en av Goethes favorittbyer. Jeg kan ikke komme på at jeg har vært i en tysk by som ikke Goethe hadde høye tanker om. Dersom den store dikteren liker Domus-arkitektur og bensinstasjoner, er Wetzlar midt i blinken.
Men som bildet viser, de har noen pene gater.
Dag 2, 23. juni
Munster ligger i Munsterdalen i Alsace, med god tilgang til Vogesene, et fjellområde sørvest for Strasbourg. Vi fikk syklet et par mil i dag, og satser på langtur i morgen.
Munster er sannsynligvis en slags europeisk storkehovedstad. Da de store fuglene sto i fare for å bli utryddet, startet man prosjekter for å redde dem. Det har vært mer enn vellykket. Men fuglene som skulle reddes ble holdt i fangenskap gjennom vinteren, i stedet for å trekke til Afrika. Da lærte forskerne at etter tre år i fangenskap mister fuglene den instinktive lysten til å reise sørover vinterstid. Dermed lurte storkenes redningsmenn på om de hadde ødelagt alt. Så viste det seg at fugler som kommer ut av eggene på byens tak, føler sterkt for å reise sørover før kulda setter inn!
Munster ligger i Munsterdalen i Alsace, med god tilgang til Vogesene, et fjellområde sørvest for Strasbourg. Vi fikk syklet et par mil i dag, og satser på langtur i morgen.
Munster er sannsynligvis en slags europeisk storkehovedstad. Da de store fuglene sto i fare for å bli utryddet, startet man prosjekter for å redde dem. Det har vært mer enn vellykket. Men fuglene som skulle reddes ble holdt i fangenskap gjennom vinteren, i stedet for å trekke til Afrika. Da lærte forskerne at etter tre år i fangenskap mister fuglene den instinktive lysten til å reise sørover vinterstid. Dermed lurte storkenes redningsmenn på om de hadde ødelagt alt. Så viste det seg at fugler som kommer ut av eggene på byens tak, føler sterkt for å reise sørover før kulda setter inn!
Dag Null, fergen fra Oslo til Kiel. Det finnes mer spennende ting å gjøre. Vi ga opp det oppskrytte showet etter halvannen sang, og satte oss med hver vår bok i garden.
Dag 6, 27. juni
Aux-les-Thermes har hatt sin storhetstid, den ble innledet ved at romerne oppdaget de varme kildene. Høydepunktet var for over 100 år siden da rike europeere reiste på helsekur hit. Byen ligger i Pyreneene og er først og fremst nabo til Andorra. Den skryter av at nabobyen har verdens absolutt største taubane for å frakte talcum. 10 prosent av verdens talk hentes ut fra fjellene her.
Vi har bestemt oss for å bli i to døgn.
Lørdag kveld var det landsbyfest, og den var av det festlige slaget. På torget var det rigget opp en scene med discjockey. Det begynte forsiktig med BoneyM og disco. Danserne var nesten uten unntak bestemødre, noen ganger med barnebarna. Klokken halv elleve var besteforeldrene slitne, mens barnebarna begynte å få opp farta. Da ba presten en kort bønn over høyttaleranlegget, før parkvesenet tente et svært bål. Lukten av tennveske hadde allerede ligget tungt over torget lenge. Den lokale hippien begynte å spille på en shamantromme, og gikk nesten øyeblikkelig inn i transe. Barna hadde det gøy uansett. Hele det kommunale brannvesenet passet på. Etter en stund tok halvparten av det frem slangen, mens den andre satte sirenen på bilen.
Da tok festen av for alvor. Akkopagnert av elektronikamusikk begynte ungdommene å dytte hverandre ut i en av de varme kildene. Samtidig blåste de ut skum fra scenen, som de mindre barna plasket i.
Byen bærer preg av å være et vintersportsted, anslagsvis en tredjedel av hotellene er stengt. Det gjelder også Telemark. Men Eskimo Sport har åpent.
Aux-les-Thermes har hatt sin storhetstid, den ble innledet ved at romerne oppdaget de varme kildene. Høydepunktet var for over 100 år siden da rike europeere reiste på helsekur hit. Byen ligger i Pyreneene og er først og fremst nabo til Andorra. Den skryter av at nabobyen har verdens absolutt største taubane for å frakte talcum. 10 prosent av verdens talk hentes ut fra fjellene her.
Vi har bestemt oss for å bli i to døgn.
Lørdag kveld var det landsbyfest, og den var av det festlige slaget. På torget var det rigget opp en scene med discjockey. Det begynte forsiktig med BoneyM og disco. Danserne var nesten uten unntak bestemødre, noen ganger med barnebarna. Klokken halv elleve var besteforeldrene slitne, mens barnebarna begynte å få opp farta. Da ba presten en kort bønn over høyttaleranlegget, før parkvesenet tente et svært bål. Lukten av tennveske hadde allerede ligget tungt over torget lenge. Den lokale hippien begynte å spille på en shamantromme, og gikk nesten øyeblikkelig inn i transe. Barna hadde det gøy uansett. Hele det kommunale brannvesenet passet på. Etter en stund tok halvparten av det frem slangen, mens den andre satte sirenen på bilen.
Da tok festen av for alvor. Akkopagnert av elektronikamusikk begynte ungdommene å dytte hverandre ut i en av de varme kildene. Samtidig blåste de ut skum fra scenen, som de mindre barna plasket i.
Byen bærer preg av å være et vintersportsted, anslagsvis en tredjedel av hotellene er stengt. Det gjelder også Telemark. Men Eskimo Sport har åpent.
Dag tre og fire, 24-25 juni
Dette er et godt land. Her sitter menn med små kulemaver på uterestauranter, iført sykkeltrøyer med "Tourmalet", Ventoux eller en annen klatreetappe, og alle rundt dem nikker anerkjennende. Det er ganske som gullmerke i Birkebeineren hjemme, bare mer synlig.
Vi var to netter i Vosges-fjellene. De er kjent for bratte sider og flate topper. 24. juni syklet vi "turen på kanten", som innebar å klatre opp fra Munster, 800 høydemeter på 16 km, og så relativt flatt et par mil før vi raste nedover. Helt utrolig nydelig terreng. På toppen er det skitrekk og langrennsløyper.
Dette er et område med mange fotturer og sykkelveier. godt tilrettelagt for friluftsliv og moro.
Vi kjørte videre og en omvei langs foten av Jurafjellene. Det ble en overraskende tung ettermiddagstur. På kartet så runden ganske flat ut...
I morgen blir det sannsynligvis en transportetappe sydvestover.
Man føler seg ikke helt bortreist, når det kan smøres Fjørd på brødskiva.
Dette er et godt land. Her sitter menn med små kulemaver på uterestauranter, iført sykkeltrøyer med "Tourmalet", Ventoux eller en annen klatreetappe, og alle rundt dem nikker anerkjennende. Det er ganske som gullmerke i Birkebeineren hjemme, bare mer synlig.
Vi var to netter i Vosges-fjellene. De er kjent for bratte sider og flate topper. 24. juni syklet vi "turen på kanten", som innebar å klatre opp fra Munster, 800 høydemeter på 16 km, og så relativt flatt et par mil før vi raste nedover. Helt utrolig nydelig terreng. På toppen er det skitrekk og langrennsløyper.
Dette er et område med mange fotturer og sykkelveier. godt tilrettelagt for friluftsliv og moro.
Vi kjørte videre og en omvei langs foten av Jurafjellene. Det ble en overraskende tung ettermiddagstur. På kartet så runden ganske flat ut...
I morgen blir det sannsynligvis en transportetappe sydvestover.
Man føler seg ikke helt bortreist, når det kan smøres Fjørd på brødskiva.
Dag 5, 26. juni
De siste dagene har vært preget av en slags rytme, der vi kjører bil om formiddagen, finner et hotell og sykler en tremils kveldstur, gjerne med mye bakker til å begynne med. Å klatre 5-600 meter første mila er ikke uvanlig.
I Espalion fant vi hotell raskt, det er ikke så veldig mange som legger ferien dit. Byen har to attraksjoner, den ene er et museum over den lokale oppfinneren Joseph Vaylet. De fastboende gir ham æren for en rekke banebrytende oppfinnelser, som utstyr for dypvannsdykking. Fransk wikipedia gir ham fire linjer.... Den andre attraksjonen er en nydelig gammel bro, som står på UNESCOs verdensarvliste, som en del av den gamle pilegrimsleden til Santiago de Compostella. Vi så en god del vandrere.
Sykkelturen i fjellene var flott, nydelig utsikt opp til et gammelt slott, som etter å ha blitt pusset opp ikke trakk nok turister, så nå er det stengt. Den lille restauranten ved siden av er til salgs.
Og som vi sa til hverandre: "Du vet du er på landsbygda når bøndene har geiter i baksetet på Fiaten sin".
De siste dagene har vært preget av en slags rytme, der vi kjører bil om formiddagen, finner et hotell og sykler en tremils kveldstur, gjerne med mye bakker til å begynne med. Å klatre 5-600 meter første mila er ikke uvanlig.
I Espalion fant vi hotell raskt, det er ikke så veldig mange som legger ferien dit. Byen har to attraksjoner, den ene er et museum over den lokale oppfinneren Joseph Vaylet. De fastboende gir ham æren for en rekke banebrytende oppfinnelser, som utstyr for dypvannsdykking. Fransk wikipedia gir ham fire linjer.... Den andre attraksjonen er en nydelig gammel bro, som står på UNESCOs verdensarvliste, som en del av den gamle pilegrimsleden til Santiago de Compostella. Vi så en god del vandrere.
Sykkelturen i fjellene var flott, nydelig utsikt opp til et gammelt slott, som etter å ha blitt pusset opp ikke trakk nok turister, så nå er det stengt. Den lille restauranten ved siden av er til salgs.
Og som vi sa til hverandre: "Du vet du er på landsbygda når bøndene har geiter i baksetet på Fiaten sin".
Dag 7, 28. juni
En skikkelig langtur. Vi er her for å sykle, og Julia fikk bestemme ruten, ut fra kart og råd vi fikk på turistkontoret. Damen der sykler nok ikke veldig mye. Ruta ble på ca 60 km (fant vi ut etterpå) og ca 1800 høydemeter. Det var et par km flatt, ellers gikk det opp og ned.
Naturen er helt fantastisk. 1000 meter over havet sykler vi gjennom frodige blomsterenger og naturlandskap. De har ekte iberiasnegler her, som er så store at en middels norsk hage sannsynligvis er spist opp i løpet av noen ettermiddager.
I løpet av dagen ble det urovekkende varmt. Særlig den siste stigningen på 8-900 høydemetre. Svetten rant kontinuerlig.
Vi ramlet innom et herberge drevet av nederlendere og med belgisk øl på tankene. Stor glede!
Det er slike dager vi er her for, med sykkelturer og mat. Ax les Thermes er ikke akkurat noe gastronomisk høydepunkt, men vi får nå fylt magene.
En skikkelig langtur. Vi er her for å sykle, og Julia fikk bestemme ruten, ut fra kart og råd vi fikk på turistkontoret. Damen der sykler nok ikke veldig mye. Ruta ble på ca 60 km (fant vi ut etterpå) og ca 1800 høydemeter. Det var et par km flatt, ellers gikk det opp og ned.
Naturen er helt fantastisk. 1000 meter over havet sykler vi gjennom frodige blomsterenger og naturlandskap. De har ekte iberiasnegler her, som er så store at en middels norsk hage sannsynligvis er spist opp i løpet av noen ettermiddager.
I løpet av dagen ble det urovekkende varmt. Særlig den siste stigningen på 8-900 høydemetre. Svetten rant kontinuerlig.
Vi ramlet innom et herberge drevet av nederlendere og med belgisk øl på tankene. Stor glede!
Det er slike dager vi er her for, med sykkelturer og mat. Ax les Thermes er ikke akkurat noe gastronomisk høydepunkt, men vi får nå fylt magene.
Dag 8, 29. juli
Andorra kan du få billig av oss. Vi kan krysse av for "been there, seen that". Gunnar er kanskje ikke verdens beste shopper i utgangspunktet.... Som bildet viser, fant Julia en butikk hun passet inn i.
Landet er artig, og gir mye mat for quizmastere. Offisielt språk? Katalansk. Hvor lenge var landet i krig med Tyskland etter første verdenskrig? Til 1958. Det er et fyrstedømme, men hvem er statsoverhode? Presidenten i Frankrike og biskopen i Urgel.
Vi reiste videre med bil via Urgel og opp i de spanske Pyreneene til Sort. Der var det 35 grader i skyggen. Det ble tid til en sykkeltur langs elven, før tapas på kvelden.
Nå er planen å finne litt fjell å gå i.
Andorra kan du få billig av oss. Vi kan krysse av for "been there, seen that". Gunnar er kanskje ikke verdens beste shopper i utgangspunktet.... Som bildet viser, fant Julia en butikk hun passet inn i.
Landet er artig, og gir mye mat for quizmastere. Offisielt språk? Katalansk. Hvor lenge var landet i krig med Tyskland etter første verdenskrig? Til 1958. Det er et fyrstedømme, men hvem er statsoverhode? Presidenten i Frankrike og biskopen i Urgel.
Vi reiste videre med bil via Urgel og opp i de spanske Pyreneene til Sort. Der var det 35 grader i skyggen. Det ble tid til en sykkeltur langs elven, før tapas på kvelden.
Nå er planen å finne litt fjell å gå i.
Dag 9-11 1-3 juli
Landsbyen Espot har ikke så mye å skryte av, annet enn at det var VM i telemark her i 2013. Sannsynligvis sto byen på kartet tidligere, og fikk ikke noen særlig mer fremtredende plass der etterpå.
Hotellprisene bærer preg av at det ikke akkurat er noen turistmagnet. I byen kan man få treretters middag til 16 euro, og da er vinen inkludert.
Men de har fantastiske fjell, og ligger klin opptil en nasjonalpark. Vi har rom i tre netter. Etter to dager har vi gått lange turer i fjellet. I dag (onsdag) i syv timer, stort sett vertikal gåing. Utsikten kan ta pusten fra selv bortskjemte nordmenn.
I dag prøver vi lysbildeshow, med flere bilder etter hverandre.
Landsbyen Espot har ikke så mye å skryte av, annet enn at det var VM i telemark her i 2013. Sannsynligvis sto byen på kartet tidligere, og fikk ikke noen særlig mer fremtredende plass der etterpå.
Hotellprisene bærer preg av at det ikke akkurat er noen turistmagnet. I byen kan man få treretters middag til 16 euro, og da er vinen inkludert.
Men de har fantastiske fjell, og ligger klin opptil en nasjonalpark. Vi har rom i tre netter. Etter to dager har vi gått lange turer i fjellet. I dag (onsdag) i syv timer, stort sett vertikal gåing. Utsikten kan ta pusten fra selv bortskjemte nordmenn.
I dag prøver vi lysbildeshow, med flere bilder etter hverandre.
Dag 11, 2. juli
DEN STORE OVERRASKELSEN
Nesten hver ferie har vi fått kulinariske overraskelser, opplevelser vi snakker om i mange år etterpå.
I dag var bena støle etter gårsdagens "klatring", så vi tok en sykkeltur på den andre siden av dalen. Der så vi et skilt til "Casa Tonya", utstyrt med en kokkelue. Vi visste jo ikke at det var bratt opp dit...
Det var ikke snakk om The Restaurant at the End of the Universe. Mer The Taverna at the End of the Road. Landsbyen heter Unarre og kirken er tilegnet St. Julia, som også har gitt navn til byens kilde.
Tonya, en kjøkkenhjelper og en eldre kar som drakk rødvin av melkeglass satt i spisesalen. Da vi ikke snakker catalansk, ble vi enige om å prøve på engelsk, Tonya forklarte at hun har en meny, det er den eller ingen ting. Vi valgte den.
Først fikk vi lokale pølser, salte kjeks og bittesmå oliven.
Hun serverte hjemmelaget hyllebærsaft.
Så kom tabbouleh, med pyreneisk vri, fulgt av en omelett med sopp. Alt var en opplevelse, mens hun bygget opp til høydepunktene.
Inn kom et stort kjøttstykke, fortsatt fresende på en glovarm skiferskive, som lå på granbar. Det luktet ganske skog og så ut som ribbe. Vi gjettet at det var svin, hun ristet på hodet.
- Uff da, glemte jeg å si det? Håper ikke dere er sinte.... Det er hest, mye bedre enn storfe.
Dermed endte vi opp med å spise hesteribbe tilberedt med urter. Etterpå kom oksehale innkokt i lokal hvitvin, også helt utrolig god. Men vi begynte å kjenne oss mette.
- Så er det dessert, sa hun, og begynte å lekse opp.
Men det var tydelig at hun visste hva vi skulle velge, helt til slutt kom sjokoladefondant, med havsalt, pepper og olivenolje, samt tomatmarmelade.
Kaffen kom med hjemmelaget mandarinlikør. Da vi satte oss ut i hagen for å synke maten, kom hun løpende med likørflasken og glass. Vi slapp ikke så billig unna. Eller billig og billig, 55 euro og 55 cent er ganske bra.
Sånn kan det gå til lunsj i Pyreneene, men det nytter ikke å sykle særlig mye etterpå.
DEN STORE OVERRASKELSEN
Nesten hver ferie har vi fått kulinariske overraskelser, opplevelser vi snakker om i mange år etterpå.
I dag var bena støle etter gårsdagens "klatring", så vi tok en sykkeltur på den andre siden av dalen. Der så vi et skilt til "Casa Tonya", utstyrt med en kokkelue. Vi visste jo ikke at det var bratt opp dit...
Det var ikke snakk om The Restaurant at the End of the Universe. Mer The Taverna at the End of the Road. Landsbyen heter Unarre og kirken er tilegnet St. Julia, som også har gitt navn til byens kilde.
Tonya, en kjøkkenhjelper og en eldre kar som drakk rødvin av melkeglass satt i spisesalen. Da vi ikke snakker catalansk, ble vi enige om å prøve på engelsk, Tonya forklarte at hun har en meny, det er den eller ingen ting. Vi valgte den.
Først fikk vi lokale pølser, salte kjeks og bittesmå oliven.
Hun serverte hjemmelaget hyllebærsaft.
Så kom tabbouleh, med pyreneisk vri, fulgt av en omelett med sopp. Alt var en opplevelse, mens hun bygget opp til høydepunktene.
Inn kom et stort kjøttstykke, fortsatt fresende på en glovarm skiferskive, som lå på granbar. Det luktet ganske skog og så ut som ribbe. Vi gjettet at det var svin, hun ristet på hodet.
- Uff da, glemte jeg å si det? Håper ikke dere er sinte.... Det er hest, mye bedre enn storfe.
Dermed endte vi opp med å spise hesteribbe tilberedt med urter. Etterpå kom oksehale innkokt i lokal hvitvin, også helt utrolig god. Men vi begynte å kjenne oss mette.
- Så er det dessert, sa hun, og begynte å lekse opp.
Men det var tydelig at hun visste hva vi skulle velge, helt til slutt kom sjokoladefondant, med havsalt, pepper og olivenolje, samt tomatmarmelade.
Kaffen kom med hjemmelaget mandarinlikør. Da vi satte oss ut i hagen for å synke maten, kom hun løpende med likørflasken og glass. Vi slapp ikke så billig unna. Eller billig og billig, 55 euro og 55 cent er ganske bra.
Sånn kan det gå til lunsj i Pyreneene, men det nytter ikke å sykle særlig mye etterpå.
Du kan sjekke ut Tonya på nett:
www.casatonya.info
www.casatonya.info
3-4 juli
Vi har vært et par dager i "lavlandet", først i Ainsa i Aragon. Det er en trivelig gamleby på toppen av en ås, med en mindre trivelig nyby nede ved en oppdemmet sjø. Byen er senter for terrengsykling, med masse merkede stier i åsene, fra enkle til teknisk krevende. Noen går i tørre elveleier. Vi valgte en enkel tur på våre lette sykler.
Vi kjørte innom Pamplona, som forbereder seg på San Fermin og okseløp. Byen boblet av testosteron, med selvbevisste karer i hvite klær og røde belter. Men byen selv virker veldig trivelig. Som de siste bildene viser, selger de mye rart der.
Dagen endte på den baskiske landsbygda, på vei tilbake til Frankrike og de høyere Pyreneene.
Tour de France åpnet i vår gamle hjemby Utrecht, skulle gjerne vert der.
Vi har vært et par dager i "lavlandet", først i Ainsa i Aragon. Det er en trivelig gamleby på toppen av en ås, med en mindre trivelig nyby nede ved en oppdemmet sjø. Byen er senter for terrengsykling, med masse merkede stier i åsene, fra enkle til teknisk krevende. Noen går i tørre elveleier. Vi valgte en enkel tur på våre lette sykler.
Vi kjørte innom Pamplona, som forbereder seg på San Fermin og okseløp. Byen boblet av testosteron, med selvbevisste karer i hvite klær og røde belter. Men byen selv virker veldig trivelig. Som de siste bildene viser, selger de mye rart der.
Dagen endte på den baskiske landsbygda, på vei tilbake til Frankrike og de høyere Pyreneene.
Tour de France åpnet i vår gamle hjemby Utrecht, skulle gjerne vert der.
